SEOmoz - Enda bedre, men strider det mot Googles "regler"?

SEOmoz geniale verktøy for å måle posisjoner, Rank Checker, har blitt oppgradert og kan nå lagre historikk og har endel ny funksjonalitet som er kjempebra.

Googles bruksvilkår tillater ikke automatiserte spørringer. Om ikke SEOmoz har engasjert mange messehaller fulle av søkere, eller (mer praktisk) benytter seg av API'et til Google - bryter dette Googles bruksvilkår.

Har sendt Rand Fishkin & Co. en e-post, med spørsmål om de ikke bryter "loven", blir spennende å høre hva de har å si. Håper de sier at de har en haug med API-nøkler og at alt går ordentlig for seg. Hvis ikke må jeg si opp abonnementet...

Googles søkeordsverktøy har blitt utvidet med lokalt søk

Nå skiller søkeordsestimatene / indikasjonen på lokalt og globalt søk. Du kan selv definere hvilket område og språk (dette utgjør lokalt-kolonnen) du vil se på.

Tester for Norge som område og norsk som språk viser, som over, at de i mange tilfeller ikke samles nok data for å estimere søkevolum.

Google sier selv at dette er en indikasjon, og det er slik jeg ser på disse tallene også. Tror nok det er mange fraser som ikke kommer opp her som benyttes mye og som kan være interessante å være synlig på. I klartekst; ikke forvent en direkte kobling mellom tallene som oppgis her og visninger på de forskjellige søkeordene.

Sånn sett er Google AdWords-kampanjer mer korrekte som kilde for visningstall på konkrete søkeord.

Håper utviklerne hos Google legger mer trykk på arbeid med dette, drømmen hadde vært faktiske tall på antall søk. Det hadde bidratt til mer markedsorientert innholdsproduksjon.

Fungerer søkemotoroptimalisering etter long tail-prinsippet i Norge?

Jeg tror ikke det! Så er det sagt - du kan konsentrere deg om hodet og kroppen, i stedet for svansen. Long tail-prinsippet var et populært begrep i 2008 og har funnet veien til både reklamer (BI, se nederste film på linken) og utallige foredrag og konferanser. Å overføre prinsippet til søkemotoroptimalisering er veldig lett, da det er vanskelig å få en posisjon på søkeordet "leiebil" i seg selv, mens det er lav konkurranse på frasen "kasko motparts bil leiebil", men til gjengjeld få søk.

Min gode venn Tom Gudbransen i Kvasir kan fortelle meg at fordelingen av uttrykk knytt opp mot søkeordet leiebil er fordelt slik:

I første kvartal 2009 var det 617 søkeord som forekom 1 gang i Kvasirs søkefrekvensdatabaser. Altså 617 potensielle klikk.

Det var 1487 søkeord som hadde under 100 søk i perioden, etter min mening er dette typiske "hale-ord". Disse utgjør tilsammen 7112 søk, og er da 7112 potensielle klikk.

De 45 søkeordene som utgjør hode og kropp i dyret, har tilsammen 14704 søk eller potensielle klikk. Bortsett fra ordet leiebil, som har 1 970 000 konkurrerende sider i Google er konkurransen på de 45 ordene relativt beskjeden. Den mest populære frasen "leiebil spania", har bare 619 000 konkurrerende sider i indeksen.

Hvor optimaliserte sidene på de forskjellige frasene er, spiller selvsagt inn, men antall konkurrerende sider gir likevel en god pekepinn på hvor utfordrende en søkemotoroptimalisering er i et så lite og ikke-utviklet marked som Norge er.

Dropp long tail i Norge!
Jeg tror det at å jobbe med optimalisering av de 45 søkeordene, fremfor å gå for "halen" vil være langt mer effektivt. Derfor; dropp long tail-prinsippet og fokuser på hode og kropp i stedet for! Mer trafikk og mindre behov for innholdsproduksjon betyr raskere resultater og mer kvalitet over innholdet som blir laget. Gitt at ikke budsjettet for innholdsproduksjon hentes ut av Sareptas krukke.

PS:
Søkeordet "leiebil" hadde ca. 2 mill konkurrerende sider i Google, 6073 søk i løpet av første kvartal i Kvasir, mens frasen "kasko motparts bil leiebil" hadde kun 160 konkurrerende sider, men bare 10 søk. Alle data er hentet fra 20. april 2009, husk at ting endrer seg kjapt i søkemotorene. Blant mange av hale-ordene ligger antatte gode fraser som priser leiebil (10 søk), og pris leiebil (9 søk). Long tail er et begrep funnet på av Chris Andersen, redaktøren av teknologimagasinet Wired som i meget korte trekk belyser verdien av nisjemarkedene og at disse tilgjengeliggjøre i langt større grad ved hjelp av forenklet distribuering.
Les boka til Chris Anderson eller fordyp deg i artikkelen om the long tail på Wikipedia.